På denne siden kan du finne informasjon om:
KLIKK PÅ EN KNAPP FOR Å GÅ DIREKTE TIL ØNSKET TEMA.
VETERINÆRVAKT
Det er ikke alltid kjæledyret blir sykt i normalarbeidstid og da er det godt at det finnes veterinærer tilgjengelige hele døgnet.
Hvis kjæledyret ditt er sykt og du er i tvil om det er nødvendig å oppsøke veterinær er FirstVet et godt alternativ. Der får du snakke med en kyndig veterinær som hjelper deg å vurdere om du bør dra til dyrlegen med en gang eller om du kan vente til normal åpningstid. Det er et gratis tilbud om kjæledyret ditt er forsikret i Agria, Gjensidige, If, Storebrand eller Tryg. De finner du her:
https://firstvet.com/no
Trenger du veterinærhjelp anbefaler vi akuttvakten på Hønefoss. Der er det flinke veterinærer med mulighet til å hjelpe i de fleste situasjoner:
Hønefoss dyrehospital og Ringerike dyreklinikk samarbeider om en vakttjeneste det meste av året. Om de ikke har åpent har de henvisning til åpen vakt på svarer.
Hønefoss dyrehospital: mandag, tirsdag og onsdag kveld samt partallsuker helg. De har da drop-inn lørdag formiddag de helgene de har vakt. Telefon: 32 11 19 20
Ringerike dyreklinikk, torsdag kveld og oddetallsuker helg. Telefon: 32 12 45 80
Har ikke våre kolleger på Hønefoss mulighet til å hjelpe dere vil vi anbefale turen til Oslo:
Hønefoss dyrehospital og Ringerike dyreklinikk samarbeider om en vakttjeneste det meste av året. Om de ikke har åpent har de henvisning til åpen vakt på svarer.
Hønefoss dyrehospital: mandag, tirsdag og onsdag kveld samt partallsuker helg. De har da drop-inn lørdag formiddag de helgene de har vakt. Telefon: 32 11 19 20
Ringerike dyreklinikk, torsdag kveld og oddetallsuker helg. Telefon: 32 12 45 80
Har ikke våre kolleger på Hønefoss mulighet til å hjelpe dere vil vi anbefale turen til Oslo:
Evidensia Oslo dyresykehus er et døgnåpent hospital for våre firbente venner. Er tilstanden alvorlig og det kan være behov for innleggelse er det alltid mulig å ringe dit for en vurdering.
Telefon: 22 68 35 00
Telefon: 22 68 35 00
Norge er delt inn i vaktdistrikter som administreres av utvalgte kommuner. Kommunene er lovpålagt å organisere en vakt for alle arter utenom ordinær åpningstid. Vakta er bemannet av privatpraktiserende veterinærer og betalt av brukerne.
Modum, Sigdal og Krødsherad utgjør ett vaktdistrikt. Hvem som er vakthavende når finnes i en oversikt på Sigdal kommune sin hjemmeside: https://www.sigdal.kommune.no/vaktliste-for-midt-buskerud-veterinaerdistrikt.5739635-347610.html
Ringerike kommune utgjør et annet vaktdistrikt. Telefon: 32 13 17 00.
Den kommunale vakten vil i stor grad avvise kunder som ikke bor i kommunen
Modum, Sigdal og Krødsherad utgjør ett vaktdistrikt. Hvem som er vakthavende når finnes i en oversikt på Sigdal kommune sin hjemmeside: https://www.sigdal.kommune.no/vaktliste-for-midt-buskerud-veterinaerdistrikt.5739635-347610.html
Ringerike kommune utgjør et annet vaktdistrikt. Telefon: 32 13 17 00.
Den kommunale vakten vil i stor grad avvise kunder som ikke bor i kommunen
Tannhelse hos hund og katt
Visste du at 8 av 10 hunder og katter får sykdom i tennene i løpet av livet? Ofte er disse plagene vanskelige å oppdage fordi hunder og katter ikke klarer å si ifra at de har vondt i munnen. Ved smerter i munnen vil de ofte allikevel spise maten sin og virke friske, simpelthen fordi smerter i munnen ikke tar vekk sultfornemmelse og behovet for mat. De kan også få oppkast og diaré og lure deg til å tro at de har vondt i magen, eller endre væremåte så du tror den begynner å bli gammel.
Hunder og katter produserer mye mer tannstein enn mennesker. Tannstein kommer av stoffer i spyttet som skal løse opp maten og hjelpe med fordøyelsen. Spyttkjertlene sitter på utsiden av de bakre tennene og under tungen. Derfor ser vi mest tannstein på utsiden av de bakre tennene. Har din hund eller katt dårlig ånde så kan det være at den har mye tannstein. Tannstein er grobunn for bakterier og gir dårlig ånde. Under tannsteinen skjuler det seg ofte smertefull tannsykdom. Dårlig tannhelse kan også gi sykdom ellers i kroppen om det får gå ubehandlet. Sykdom i tennene kan gi sykdom i hjerte, nyre og lever. Regelmessig tannpuss og sjekk hos veterinær kan avdekke om din hund eller katt har tannhelseproblemer som bør behandles.
Er du i tvil om din hund eller katt trenger tannstell er du hjertelig velkommen innom for en gratis tannsjekk. Tannsjekk er også alltid en del av helsesjekken på alle pasienter som kommer til oss.
Ved tannrens hos oss gis hunden eller katten bedøvelse, og de som trenger å sove dypere legges i anestesi. Dyr som legges i anestesi intuberes for å hindre spytt og tannstein å komme ned til lungene. Tannstein på tannens overflate fjernes med ultralydscaler. Så bruker vi en skrape til å fjerne tannstein innunder tannkjøttet, tennene blir deretter sjekket grundig med probe. En probe viser hvor dypt innunder tannen vi kommer og kan gi oss en indikasjon på om tannen er frisk eller om den må trekkes. Ved mistanke om sykdom anbefaler vi alltid røntgen. Alle tennene blir til slutt polert med tannkrem som inneholder enzymer som motvirker plakk.
Nedenfor kan du lese mer om en del vanlige tannsykdommer hos hund og katt:
Retente melketenner og feilstilte tenner er vanligst på hund og skjer når de permanente tennene kommer frem uten at melketannen faller ut.
Valper bytter tannsett i 3-6 måneders alder. Det er da viktig å holde øye med at melketennene faller ut og at de permanente tennene vokser i riktig retning. Er du i tvil så ta med valpen til veterinær for en tannsjekk. Melketenner som ikke faller ut av seg selv må fjernes ved trekking så snart som mulig for å forhindre at de permanente tennene vokser i feil retning.
Permanente tenner som står feil bør undersøkes av veterinær. Er feilstillingen slik at tannen går opp i tannkjøttet på motsatt side og gir sår i munnhulen, kan det være nødvendig med behandling.
Oppdages feilen mens valpen fremdeles er ung og feilstillingen ikke er for stor kan man forsøksvis prøve å regulere tannen på plass ved tygging og lek med ball. Er feilen større kan det være nødvendig å trekke tannen.
Det er også noen veterinærspesialister som tilbyr regulering.
Valper bytter tannsett i 3-6 måneders alder. Det er da viktig å holde øye med at melketennene faller ut og at de permanente tennene vokser i riktig retning. Er du i tvil så ta med valpen til veterinær for en tannsjekk. Melketenner som ikke faller ut av seg selv må fjernes ved trekking så snart som mulig for å forhindre at de permanente tennene vokser i feil retning.
Permanente tenner som står feil bør undersøkes av veterinær. Er feilstillingen slik at tannen går opp i tannkjøttet på motsatt side og gir sår i munnhulen, kan det være nødvendig med behandling.
Oppdages feilen mens valpen fremdeles er ung og feilstillingen ikke er for stor kan man forsøksvis prøve å regulere tannen på plass ved tygging og lek med ball. Er feilen større kan det være nødvendig å trekke tannen.
Det er også noen veterinærspesialister som tilbyr regulering.
Periodontitt er betennelse i tannens festeapparat og omtrent 8 av 10 hunder og 6 av 10 katter over 6 år som ikke får regelmessig tannstell utvikler periodontitt. Periodontitt oppstår der det er mye tannstein ved at bakterier får godt feste. Kroppens eget immunforsvar prøver da å bekjempe bakteriene. I prosessen går kjeveben og tannfeste i oppløsning. Sykdommen er smertefull og får den utvikle seg vil tennene til slutt falle ut.
Symptomer: Mye tannstein, dårlig ånde, løse tenner, sikling og rødt eller blødende tannkjøtt er vanlige symptomer på periodontitt. Har det utviklet seg langt kan dyret også vegre seg for å spise eller sluke maten hel. Da vil man som eier kanskje se at hunden eller katten er dårlig i magen med oppkast og tro det feiler noe helt annet.
Behandling: Viktigste behandling av periodontitt er forebygging ved god munnhygiene. Regelmessig tannpuss hjemme og tannrens hos veterinær er med på å holde tennene friske. Tørrfôr er også med på å rense tennene. Tannrens på et tidlig stadium kan stoppe og reversere utviklingen, men har det blitt for store hull i kjevebeinet er det nødvendig med tanntrekk.
Symptomer: Mye tannstein, dårlig ånde, løse tenner, sikling og rødt eller blødende tannkjøtt er vanlige symptomer på periodontitt. Har det utviklet seg langt kan dyret også vegre seg for å spise eller sluke maten hel. Da vil man som eier kanskje se at hunden eller katten er dårlig i magen med oppkast og tro det feiler noe helt annet.
Behandling: Viktigste behandling av periodontitt er forebygging ved god munnhygiene. Regelmessig tannpuss hjemme og tannrens hos veterinær er med på å holde tennene friske. Tørrfôr er også med på å rense tennene. Tannrens på et tidlig stadium kan stoppe og reversere utviklingen, men har det blitt for store hull i kjevebeinet er det nødvendig med tanntrekk.
Tannfraktur er vanlig hos både hund og katt. Tannslitasje ser vi mest på hunder som tygger mye på tennisball eller steiner.
Symptomer: Fraktur eller slitasje inn til nerven er smertefullt. Ofte vil katten eller hunden vise lite symptomer og det er derfor vanskelig å oppdage. Regelmessig helsesjekk inkludert tannsjekk hos veterinær er derfor viktig for å forsikre at dyret ikke går rundt med smerte uten at vi er klar over det. Dyret kan vise tegn på ubehag ved spising og drikking, de kan riste på hodet, klø mot hodet og sikle mer, men ofte er det så vagt at eier først i etterkant av diagnose og behandling ser at dyret hadde smerter.
Behandling: Ved tannfraktur kan tannen reddes ved rotfylling. Om rotfylling ikke er et alternativ så må tannen trekkes.
Det samme gjelder ved slitasje.
Viktigste behandling mot slitasje er forebygging. Vi fraråder på det sterkeste lek med tennisball. Pelsen på tennisballen samler støv og sand og fungerer som sandpapir og sliper tennene. Baller av gummi er like gøy og ikke skadelig.
Symptomer: Fraktur eller slitasje inn til nerven er smertefullt. Ofte vil katten eller hunden vise lite symptomer og det er derfor vanskelig å oppdage. Regelmessig helsesjekk inkludert tannsjekk hos veterinær er derfor viktig for å forsikre at dyret ikke går rundt med smerte uten at vi er klar over det. Dyret kan vise tegn på ubehag ved spising og drikking, de kan riste på hodet, klø mot hodet og sikle mer, men ofte er det så vagt at eier først i etterkant av diagnose og behandling ser at dyret hadde smerter.
Behandling: Ved tannfraktur kan tannen reddes ved rotfylling. Om rotfylling ikke er et alternativ så må tannen trekkes.
Det samme gjelder ved slitasje.
Viktigste behandling mot slitasje er forebygging. Vi fraråder på det sterkeste lek med tennisball. Pelsen på tennisballen samler støv og sand og fungerer som sandpapir og sliper tennene. Baller av gummi er like gøy og ikke skadelig.
Tannrotabscess /tannbyll oppstår når det er sykdom på tannen som får lov å utvikle seg over tid.
Det kan typisk være at det er slått et flak av emaljen eller slitasje. Det vil kunne dannes en betennelsesbyll i enden av tannrota. Skjer dette med en av tennene i overkjeven kan man se at hunden eller katten får en hevelse under øyet. Eneste måte å stille diagnosen er tannrøntgen. Behandlingen er å trekke tanna.
Det kan typisk være at det er slått et flak av emaljen eller slitasje. Det vil kunne dannes en betennelsesbyll i enden av tannrota. Skjer dette med en av tennene i overkjeven kan man se at hunden eller katten får en hevelse under øyet. Eneste måte å stille diagnosen er tannrøntgen. Behandlingen er å trekke tanna.
Dersom en hund går med ekstremt dårlig tannhelse over tid kan betennelsen i kjevebenet bli så stor at den spiser hull inn til nesehulen. Dette er svært smertefullt for hunden og krever at tannen trekkes og hullet må tettes kirurgisk ved å transplantere tannkjøtt over hullet og sy igjen.
Tannresorpsjon er en sykdom som hovedsakelig rammer katter, og så mye som 6 av 10 katter over 5 år får denne sykdommen.
Årsaken til tannresorpsjon er ikke kjent, men sykdommen medfører at selve tannen går i oppløsning. Det fører ofte til hull i tannen ved tannhalsen og skaden går inn i nerven. Dette er svært smertefullt for katten. Det er en sykdom som utvikler seg og etter hvert kan ramme nye tenner.
Symptomer og diagnose: Rødt tannkjøtt og endret humør kan være det eneste du ser på katten, derfor er årlig tannsjekk hos veterinær viktig for å oppdage diagnosen så tidlig som mulig. Full tannundersøkelse og tannrøntgen er helt nødvendig for å se omfanget av sykdommen.
Behandling: Tannresorpsjon er en progressiv sykdom som graderes 1-5. Grad 1 kan behandles med fluorlakk og hyppig kontroll mens grad 2-4 er svært smertefullt og eneste behandling er å trekke tannen. Ved grad 5 har tannen gått helt i oppløsning og trenger ikke lenger behandles.
Årsaken til tannresorpsjon er ikke kjent, men sykdommen medfører at selve tannen går i oppløsning. Det fører ofte til hull i tannen ved tannhalsen og skaden går inn i nerven. Dette er svært smertefullt for katten. Det er en sykdom som utvikler seg og etter hvert kan ramme nye tenner.
Symptomer og diagnose: Rødt tannkjøtt og endret humør kan være det eneste du ser på katten, derfor er årlig tannsjekk hos veterinær viktig for å oppdage diagnosen så tidlig som mulig. Full tannundersøkelse og tannrøntgen er helt nødvendig for å se omfanget av sykdommen.
Behandling: Tannresorpsjon er en progressiv sykdom som graderes 1-5. Grad 1 kan behandles med fluorlakk og hyppig kontroll mens grad 2-4 er svært smertefullt og eneste behandling er å trekke tannen. Ved grad 5 har tannen gått helt i oppløsning og trenger ikke lenger behandles.
Stomatitt er betennelse i munnhulen og ses ved at tannkjøttet er rødt og irritert. Stomatitt kan være av ukjent årsak/allergi mot plakk, men kan også skyldes underliggende sykdommer som nyresykdom, forgiftning, forbrenning, forfrysning, virussykdommer, kreft, autoimmun sykdom eller annen tannsykdom.
Stomatitt er svært smertefullt og mest vanlig hos katter. De fleste pasienter kommer til veterinær på grunn av dårlig ånde og nedsatt matlyst.
Hos veterinæren er det nødvendig med en grundig munnhuleundersøkelse for å bekrefte at problemet kommer fra munnen. Deretter er det nødvendig med en grundig klinisk undersøkelse og blodprøver for å identifisere og behandle eventuell underliggende årsak.
I mange tilfeller finner vi ikke en underliggende sykdom og konkluderer med at sykdommen opptrer av ukjent årsak/allergi mot plakk. I slike tilfeller kan man forsøke med hyppig tannrens og tannpuss, men det vil ofte ha liten effekt og eneste varige behandling er å trekke alle tennene. Dette er et omfattende inngrep, men vil hjelpe din hund eller katt til et smertefritt liv. Hunder og katter klarer seg fint uten tenner når det gjelder å få i seg mat. Både tørr- og våtfôr er uproblematisk for den tannløse hunden eller katten. Det kan være et sosialt problem for dem å ikke kunne vise tenner for å sette seg i respekt, og særlig utekatter kan oppleve problemer med det.
Stomatitt er svært smertefullt og mest vanlig hos katter. De fleste pasienter kommer til veterinær på grunn av dårlig ånde og nedsatt matlyst.
Hos veterinæren er det nødvendig med en grundig munnhuleundersøkelse for å bekrefte at problemet kommer fra munnen. Deretter er det nødvendig med en grundig klinisk undersøkelse og blodprøver for å identifisere og behandle eventuell underliggende årsak.
I mange tilfeller finner vi ikke en underliggende sykdom og konkluderer med at sykdommen opptrer av ukjent årsak/allergi mot plakk. I slike tilfeller kan man forsøke med hyppig tannrens og tannpuss, men det vil ofte ha liten effekt og eneste varige behandling er å trekke alle tennene. Dette er et omfattende inngrep, men vil hjelpe din hund eller katt til et smertefritt liv. Hunder og katter klarer seg fint uten tenner når det gjelder å få i seg mat. Både tørr- og våtfôr er uproblematisk for den tannløse hunden eller katten. Det kan være et sosialt problem for dem å ikke kunne vise tenner for å sette seg i respekt, og særlig utekatter kan oppleve problemer med det.
Retente melketenner og feilstilling: På bildet ser man at nedre hoggtann
står innover og opp i tannkjøttet i overkjeven.
Tannresorpsjon (TR): På bildet ser man røntgen av to friske tenner og
skyggen av en TR tann som er i ferd med å gå i oppløsning.
PLANLEGGER DU Å SKAFFE DEG KATT?
Norge er det flere titalls tusen hjemløse dyr. De fleste er overlatt til seg selv etter å ha blitt forlatt av sine eiere eller født av en allerede hjemløs mor.
I denne statistikken er katten overrepresentert.
Katten er et domestisert dyr som klarer seg dårlig uten et omsorgsfullt hjem. Den lider fort av frostskader fra vinterkulden, underernæring, sår- og bittskader og ulike smittsomme sykdommer når de er hjemløse.
Dessverre er det i all hovedsak ansvarsløshet hos mennesker som gjør katter hjemløse. Mange skaffer seg katt på impuls og ønsker senere å bli kvitt ansvaret for det ekstra familiemedlemmet. Noen velger å overlate katten til seg selv fremfor å skaffe den et nytt hjem. Hvert år redder frivillige interessegrupper som for eksempel Dyrebeskyttelsen Norge et stort antall katter fra blant annet grøftekanter og søppelkasser der de har blitt dumpet levende. Mange er så skadet at avliving er eneste alternativ. Fraværet av restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å øke antallet uønskede katter. Katter som ikke blir kastrert eller sterilisert forverrer problemet ytterligere.
Dyrebeskyttelsen Norge, andre dyrevernorganisasjoner og media, skriver hvert år om tematikken hjemløse katter og viktige tiltak for å forebygge hjemløshet. Ved å ID-merke katten din, øker sjansen for at eier og katt blir gjenforent om katten skulle komme bort hjemmefra. Terskelen for å dumpe dyr blir også høyere når dyret er ID-merket. Ved å kastrere/sterilisere katten unngår man uønskede kattunger som det ofte er vanskelig å skaffe et godt hjem til og påfølgende risiko for hjemløshet og oppformering av katter uten et hjem..
Selv med årlige informasjonskampanjer rundt dette temaet, øker antall hjemløse katter som trenger hjelp her i landet. Mange katter blir hentet inn av veldedige dyrevernsorganisasjoner etter at de har mottatt bekymringsmeldinger fra publikum. En stor andel katter oppdages aldri fordi de kan være menneskesky, eller være del av en koloni som ikke er blitt oppdaget enda. Ifølge Mattilsynet, er det cirka 750 000 katter i Norge. Hvor mange som er en del av en husholdning og hvor mange som er hjemløse, er vanskelig å anslå. Registrering av katt er ikke på langt nær like vanlig som registrering av hund.
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Lov om dyrevelferd, § 3). Dyr er ikke til for å være en kjæledegge eller et leketøy for oss mennesker. Dyrene er en del av familien og ikke noe vi bare kan kaste fra oss den dagen vi går lei av dem. Våre familiedyr er domestisert over så lang tid at de er avhengige av oss mennesker. Ved å gjøre et husdyr hjemløst vil det raskt utsettes for store påkjenninger, få en usikker fremtid og med stor sannsynlighet en tidlig død.
Å gå til anskaffelse av et dyr til familien skal være en nøye, gjennomtenkt handling, og ikke noe som gjøres på impuls. Spørsmålene man bør stille seg før anskaffelse av et dyr er, «har vi tid, økonomi og mulighet til å ha et dyr hele dets levetid?» Dette burde være elementære tanker å gjøre seg opp en mening om før man begynner å planlegge et dyr til familien. Mange dyr blir hjemløse fordi vi mennesker ikke har tenkt godt nok gjennom hva det innebærer å ta dette ansvaret. Å gi bort dyr i gaver er ikke en god idé. Hvis ikke mottaker har planlagt og tenkt nøye over anskaffelsen av et dyr, risikerer man at dyret blir omplassert, dumpet eller avlivet.
Katter ses av mange på som mindreverdige. I forhold til hund, har katter en lavere status i samfunnet. Mens anskaffelse av hund ofte er ensbetydende med høye utgifter, er det ikke uvanlig at katter gis bort gratis på annonseplasser som Finn. Dette reflekteres ofte senere i dyreholdet, hvor blant annet ID-merking og jevnlig veterinæroppfølging av katter ofte er fraværende, mens dette er selvsagt i de fleste hundehold. I veterinærpraksis ser vi også at det er langt vanligere å ha helseforsikring på familiens hund enn på familiens katt. Dette bidrar også til dårligere helsehjelp for katter enn for hunder. Det er ingen annen grunn for dette enn kattens lave status.
I tillegg er katter overrepresentert i statistikken som omhandler mishandling og drap på familiedyr i Norge. Dette kan skyldes at katter er mer utendørs på egenhånd sammenlignet med andre familiedyr, og gjør dem mer utsatt for overgrep..
Det finnes mange myter og misforståelser rundt dyr. En av de vanligste mytene er at hunnkatter ikke skal kastreres før etter de har hatt et kull med unger. Denne myten er for lengst utdatert og det finnes ingen forskning som kan underbygge denne påstanden. Et beskjedent regnestykke på hvordan en intakt, hjemløs hunnkatt kan formere seg er som følger;
En katt kan få 3 kattungekull pr. år. En forsiktig antagelse er at det i snitt kommer 4 unger i hvert kull.
3 kull * 4 kattunger = 12 nye individer
År 2: 7 hunnkatter (mor + 6 døtre) * 3 kull * 4 kattunger = 84 nye individer
År 3: 49 hunnkatter (mor + 6 døtre år 1 + 42 barn + barnebarn år 2) * 3 kull * 4 unger = 588 nye individer.
Totalt etter 3 år er 1 katt blitt til 1 + 12 + 84 + 588 = 685 hjemløse katter.
Tenk deg nøye om, før du anskaffer deg et dyr. Spør deg selv om du har økonomi og tid til å ta vare på det hele dets levetid. Husk at dyr som har det godt, ofte lever lengre enn du tror. Planlegger du å skaffe deg katt anbefaler vi at du følger de fire rådene som følger:
Dyrebeskyttelsen Norge, andre dyrevernorganisasjoner og media, skriver hvert år om tematikken hjemløse katter og viktige tiltak for å forebygge hjemløshet. Ved å ID-merke katten din, øker sjansen for at eier og katt blir gjenforent om katten skulle komme bort hjemmefra. Terskelen for å dumpe dyr blir også høyere når dyret er ID-merket. Ved å kastrere/sterilisere katten unngår man uønskede kattunger som det ofte er vanskelig å skaffe et godt hjem til og påfølgende risiko for hjemløshet og oppformering av katter uten et hjem..
Selv med årlige informasjonskampanjer rundt dette temaet, øker antall hjemløse katter som trenger hjelp her i landet. Mange katter blir hentet inn av veldedige dyrevernsorganisasjoner etter at de har mottatt bekymringsmeldinger fra publikum. En stor andel katter oppdages aldri fordi de kan være menneskesky, eller være del av en koloni som ikke er blitt oppdaget enda. Ifølge Mattilsynet, er det cirka 750 000 katter i Norge. Hvor mange som er en del av en husholdning og hvor mange som er hjemløse, er vanskelig å anslå. Registrering av katt er ikke på langt nær like vanlig som registrering av hund.
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Lov om dyrevelferd, § 3). Dyr er ikke til for å være en kjæledegge eller et leketøy for oss mennesker. Dyrene er en del av familien og ikke noe vi bare kan kaste fra oss den dagen vi går lei av dem. Våre familiedyr er domestisert over så lang tid at de er avhengige av oss mennesker. Ved å gjøre et husdyr hjemløst vil det raskt utsettes for store påkjenninger, få en usikker fremtid og med stor sannsynlighet en tidlig død.
Å gå til anskaffelse av et dyr til familien skal være en nøye, gjennomtenkt handling, og ikke noe som gjøres på impuls. Spørsmålene man bør stille seg før anskaffelse av et dyr er, «har vi tid, økonomi og mulighet til å ha et dyr hele dets levetid?» Dette burde være elementære tanker å gjøre seg opp en mening om før man begynner å planlegge et dyr til familien. Mange dyr blir hjemløse fordi vi mennesker ikke har tenkt godt nok gjennom hva det innebærer å ta dette ansvaret. Å gi bort dyr i gaver er ikke en god idé. Hvis ikke mottaker har planlagt og tenkt nøye over anskaffelsen av et dyr, risikerer man at dyret blir omplassert, dumpet eller avlivet.
Katter ses av mange på som mindreverdige. I forhold til hund, har katter en lavere status i samfunnet. Mens anskaffelse av hund ofte er ensbetydende med høye utgifter, er det ikke uvanlig at katter gis bort gratis på annonseplasser som Finn. Dette reflekteres ofte senere i dyreholdet, hvor blant annet ID-merking og jevnlig veterinæroppfølging av katter ofte er fraværende, mens dette er selvsagt i de fleste hundehold. I veterinærpraksis ser vi også at det er langt vanligere å ha helseforsikring på familiens hund enn på familiens katt. Dette bidrar også til dårligere helsehjelp for katter enn for hunder. Det er ingen annen grunn for dette enn kattens lave status.
I tillegg er katter overrepresentert i statistikken som omhandler mishandling og drap på familiedyr i Norge. Dette kan skyldes at katter er mer utendørs på egenhånd sammenlignet med andre familiedyr, og gjør dem mer utsatt for overgrep..
Det finnes mange myter og misforståelser rundt dyr. En av de vanligste mytene er at hunnkatter ikke skal kastreres før etter de har hatt et kull med unger. Denne myten er for lengst utdatert og det finnes ingen forskning som kan underbygge denne påstanden. Et beskjedent regnestykke på hvordan en intakt, hjemløs hunnkatt kan formere seg er som følger;
En katt kan få 3 kattungekull pr. år. En forsiktig antagelse er at det i snitt kommer 4 unger i hvert kull.
3 kull * 4 kattunger = 12 nye individer
År 2: 7 hunnkatter (mor + 6 døtre) * 3 kull * 4 kattunger = 84 nye individer
År 3: 49 hunnkatter (mor + 6 døtre år 1 + 42 barn + barnebarn år 2) * 3 kull * 4 unger = 588 nye individer.
Totalt etter 3 år er 1 katt blitt til 1 + 12 + 84 + 588 = 685 hjemløse katter.
Tenk deg nøye om, før du anskaffer deg et dyr. Spør deg selv om du har økonomi og tid til å ta vare på det hele dets levetid. Husk at dyr som har det godt, ofte lever lengre enn du tror. Planlegger du å skaffe deg katt anbefaler vi at du følger de fire rådene som følger:
- Kastrer katten din for å forhindre uønskede avkom.
- ID-merk katten din slik at dere kan bli gjenforent hvis den skulle komme bort hjemmefra.
- Vaksiner årlig for å holde smittepresset på smittsomme kattesykdommer nede
- Er du i tvil om du har økonomi til å ta en stor uforutsett dyrlegeutgift om det store uhellet er ute? Kjøp helseforsikring til katten din.
UTKJØRING
Har du problemer med å få gjort nødvendige innkjøp om dagen?
Om du trenger fôr eller noen andre produkter fra oss kan vi levere på døren din om du har adresse med ett av disse postnumrene:
- 3370 Vikersund
- 3360 Geithus
- 3340 Åmot
- 3533 Tyristrand
Vi kan i mange tilfeller også gjøre leveringsavtaler i Krødsherad, og store deler av Ringerike og Hole kommuner.
Vi tar også imot for varekjøp på klinikken, men setter pris på at det blir gjort avtale på forhånd. Både for å hindre flere innom på samme tid og fordi vi ikke er til stede på klinikken til enhver tid om dagen.
Veterinærtjenester må fortsatt avtales og utføres på klinikken hvor vi har gjort ekstratiltak for å forebygge smitte.
Du treffer oss på telefon 35 10 46 70 mandag til fredag fra 08.00 – 17.00. Du kan også sende en melding via Facebooksiden vår, hjemmesiden vår eller bruke epostadressen Jon Doe. post@vikersund-dyreklinikk.no
Vi tar også imot for varekjøp på klinikken, men setter pris på at det blir gjort avtale på forhånd. Både for å hindre flere innom på samme tid og fordi vi ikke er til stede på klinikken til enhver tid om dagen.
Veterinærtjenester må fortsatt avtales og utføres på klinikken hvor vi har gjort ekstratiltak for å forebygge smitte.
Du treffer oss på telefon 35 10 46 70 mandag til fredag fra 08.00 – 17.00. Du kan også sende en melding via Facebooksiden vår, hjemmesiden vår eller bruke epostadressen Jon Doe. post@vikersund-dyreklinikk.no
VINTERFERIETIPS
Vinterferien nærmer seg og for mange går turen til fjells med både to- og firbeinte familiemedlemmer. For at turen skal bli god og smertefri for alle er det lurt å være forberedt. Her er noe å tenke på for den som ferdes på vinterføre med hund.
Hold godt øye med hundens poter i fjellet, spesielt på skareføre. Potesokker gjør en god jobb med å forebygge såre poter og kuttskader. Har hunden lange potehår kan den fort få kuler av is og snø under potene. Stuss pelsen og smør potene med en god potesalve.
Pass også på at hundens klør ikke er for lange. Lange klør kan lettere sprekke eller knekke av, og kloskader er svært smertefullt for hunden. Ta kontakt med veterinær om du mistenker kloskade på din hund.
Pass også på at hundens klør ikke er for lange. Lange klør kan lettere sprekke eller knekke av, og kloskader er svært smertefullt for hunden. Ta kontakt med veterinær om du mistenker kloskade på din hund.
Også hunder kan bli snøblinde i vintersola, og strålingen er sterk på fjellet.
Symptomer på snøblindhet er rennende og røde øyne, hunden kan også knipe med øynene, og søke seg til mørke steder for å unngå lys. Om vær og føre er glitrende kan det være greit å investere i et par solbriller til den firbeinte i familien også
Symptomer på snøblindhet er rennende og røde øyne, hunden kan også knipe med øynene, og søke seg til mørke steder for å unngå lys. Om vær og føre er glitrende kan det være greit å investere i et par solbriller til den firbeinte i familien også
Enkelte hunder har en pelskvalitet som gjør at de lett får snøklumper i pelsen. Dette kan være svært ubehagelig for hunden.
Her kan dekken og såkalte «kondomdresser» som dekker både kropp og bein være til stor lettelse både for hund og eier.
Her kan dekken og såkalte «kondomdresser» som dekker både kropp og bein være til stor lettelse både for hund og eier.
Ta hensyn til temperaturen ved lange pauser. Hunder med tynn pels blir fort kalde, og det finnes også en risiko for frostskader.
Pakk gjerne med et dekken og/eller ullgenser og liggeunderlag.
Pakk gjerne med et dekken og/eller ullgenser og liggeunderlag.
Kutt og bruddskader forårsaket av at hundens bein blir overkjørt av en ski med stålkant er skader som ofte er grunn for at dyrlegen kontaktes i vinter- og påskeferier. Forsøk å ungå slike situasjoner, men er uhellet ute er det godt å ha utstyr i sekken som kan brukes som kompress, spjelk og bandasje.
Vær forberedt og ha en riktig god tur!
Bestilling av rutineoppdrag kan også gjøres til e-postadressen
post@vikersund-dyreklinikk.no
ADRESSE
Vikersundgata 11, 3370 Vikersund
Følg oss på
EMAIL ELLER TELEFON
post@vikersund-dyreklinikk.no
Klinikk: 35 10 46 70
Ambulatorisk: 35 10 38 80
ÅPNINGSTIDER
Mandag - Torsdag 08.00 – 17.00
Fredag 09.00 – 16.00
Powered by Telenor