På denne siden kan du finne informasjon om:
KLIKK PÅ EN KNAPP FOR Å GÅ DIREKTE TIL ØNSKET TEMA.
VETERINÆRVAKT
Det er ikke alltid kjæledyret blir sykt i normalarbeidstid og da er det godt at det finnes veterinærer tilgjengelige hele døgnet.
Hønefoss dyrehospital og Ringerike dyreklinikk samarbeider om en vakttjeneste det meste av året. Om de ikke har åpent har de henvisning til åpen vakt på svarer.
Hønefoss dyrehospital: mandag, tirsdag og onsdag kveld samt partallsuker helg. De har da drop-inn lørdag formiddag de helgene de har vakt. Telefon: 32 11 19 20
Ringerike dyreklinikk, torsdag kveld og oddetallsuker helg. Telefon: 32 12 45 80
Har ikke våre kolleger på Hønefoss mulighet til å hjelpe dere vil vi anbefale turen til Oslo:
Telefon: 22 68 35 00
Modum, Sigdal og Krødsherad utgjør ett vaktdistrikt. Hvem som er vakthavende når finnes i en oversikt på Sigdal kommune sin hjemmeside: https://www.sigdal.kommune.no/vaktliste-for-midt-buskerud-veterinaerdistrikt.5739635-347610.html
Ringerike kommune utgjør et annet vaktdistrikt. Telefon: 32 13 17 00.
Den kommunale vakten vil i stor grad avvise kunder som ikke bor i kommunen
Tannhelse hos hund og katt
Visste du at 8 av 10 hunder og katter får sykdom i tennene i løpet av livet? Ofte er disse plagene vanskelige å oppdage fordi hunder og katter ikke klarer å si ifra at de har vondt i munnen. Ved smerter i munnen vil de ofte allikevel spise maten sin og virke friske, simpelthen fordi smerter i munnen ikke tar vekk sultfornemmelse og behovet for mat. De kan også få oppkast og diaré og lure deg til å tro at de har vondt i magen, eller endre væremåte så du tror den begynner å bli gammel.
Hunder og katter produserer mye mer tannstein enn mennesker. Tannstein kommer av stoffer i spyttet som skal løse opp maten og hjelpe med fordøyelsen. Spyttkjertlene sitter på utsiden av de bakre tennene og under tungen. Derfor ser vi mest tannstein på utsiden av de bakre tennene. Har din hund eller katt dårlig ånde så kan det være at den har mye tannstein. Tannstein er grobunn for bakterier og gir dårlig ånde. Under tannsteinen skjuler det seg ofte smertefull tannsykdom. Dårlig tannhelse kan også gi sykdom ellers i kroppen om det får gå ubehandlet. Sykdom i tennene kan gi sykdom i hjerte, nyre og lever. Regelmessig tannpuss og sjekk hos veterinær kan avdekke om din hund eller katt har tannhelseproblemer som bør behandles.
Er du i tvil om din hund eller katt trenger tannstell er du hjertelig velkommen innom for en gratis tannsjekk. Tannsjekk er også alltid en del av helsesjekken på alle pasienter som kommer til oss.
Ved tannrens hos oss gis hunden eller katten bedøvelse, og de som trenger å sove dypere legges i anestesi. Dyr som legges i anestesi intuberes for å hindre spytt og tannstein å komme ned til lungene. Tannstein på tannens overflate fjernes med ultralydscaler. Så bruker vi en skrape til å fjerne tannstein innunder tannkjøttet, tennene blir deretter sjekket grundig med probe. En probe viser hvor dypt innunder tannen vi kommer og kan gi oss en indikasjon på om tannen er frisk eller om den må trekkes. Ved mistanke om sykdom anbefaler vi alltid røntgen. Alle tennene blir til slutt polert med tannkrem som inneholder enzymer som motvirker plakk.
Nedenfor kan du lese mer om en del vanlige tannsykdommer hos hund og katt:
Valper bytter tannsett i 3-6 måneders alder. Det er da viktig å holde øye med at melketennene faller ut og at de permanente tennene vokser i riktig retning. Er du i tvil så ta med valpen til veterinær for en tannsjekk. Melketenner som ikke faller ut av seg selv må fjernes ved trekking så snart som mulig for å forhindre at de permanente tennene vokser i feil retning.
Permanente tenner som står feil bør undersøkes av veterinær. Er feilstillingen slik at tannen går opp i tannkjøttet på motsatt side og gir sår i munnhulen, kan det være nødvendig med behandling.
Oppdages feilen mens valpen fremdeles er ung og feilstillingen ikke er for stor kan man forsøksvis prøve å regulere tannen på plass ved tygging og lek med ball. Er feilen større kan det være nødvendig å trekke tannen.
Det er også noen veterinærspesialister som tilbyr regulering.
Symptomer: Mye tannstein, dårlig ånde, løse tenner, sikling og rødt eller blødende tannkjøtt er vanlige symptomer på periodontitt. Har det utviklet seg langt kan dyret også vegre seg for å spise eller sluke maten hel. Da vil man som eier kanskje se at hunden eller katten er dårlig i magen med oppkast og tro det feiler noe helt annet.
Behandling: Viktigste behandling av periodontitt er forebygging ved god munnhygiene. Regelmessig tannpuss hjemme og tannrens hos veterinær er med på å holde tennene friske. Tørrfôr er også med på å rense tennene. Tannrens på et tidlig stadium kan stoppe og reversere utviklingen, men har det blitt for store hull i kjevebeinet er det nødvendig med tanntrekk.
Symptomer: Fraktur eller slitasje inn til nerven er smertefullt. Ofte vil katten eller hunden vise lite symptomer og det er derfor vanskelig å oppdage. Regelmessig helsesjekk inkludert tannsjekk hos veterinær er derfor viktig for å forsikre at dyret ikke går rundt med smerte uten at vi er klar over det. Dyret kan vise tegn på ubehag ved spising og drikking, de kan riste på hodet, klø mot hodet og sikle mer, men ofte er det så vagt at eier først i etterkant av diagnose og behandling ser at dyret hadde smerter.
Behandling: Ved tannfraktur kan tannen reddes ved rotfylling. Om rotfylling ikke er et alternativ så må tannen trekkes.
Det samme gjelder ved slitasje.
Viktigste behandling mot slitasje er forebygging. Vi fraråder på det sterkeste lek med tennisball. Pelsen på tennisballen samler støv og sand og fungerer som sandpapir og sliper tennene. Baller av gummi er like gøy og ikke skadelig.
Det kan typisk være at det er slått et flak av emaljen eller slitasje. Det vil kunne dannes en betennelsesbyll i enden av tannrota. Skjer dette med en av tennene i overkjeven kan man se at hunden eller katten får en hevelse under øyet. Eneste måte å stille diagnosen er tannrøntgen. Behandlingen er å trekke tanna.
Årsaken til tannresorpsjon er ikke kjent, men sykdommen medfører at selve tannen går i oppløsning. Det fører ofte til hull i tannen ved tannhalsen og skaden går inn i nerven. Dette er svært smertefullt for katten. Det er en sykdom som utvikler seg og etter hvert kan ramme nye tenner.
Symptomer og diagnose: Rødt tannkjøtt og endret humør kan være det eneste du ser på katten, derfor er årlig tannsjekk hos veterinær viktig for å oppdage diagnosen så tidlig som mulig. Full tannundersøkelse og tannrøntgen er helt nødvendig for å se omfanget av sykdommen.
Behandling: Tannresorpsjon er en progressiv sykdom som graderes 1-5. Grad 1 kan behandles med fluorlakk og hyppig kontroll mens grad 2-4 er svært smertefullt og eneste behandling er å trekke tannen. Ved grad 5 har tannen gått helt i oppløsning og trenger ikke lenger behandles.
Stomatitt er svært smertefullt og mest vanlig hos katter. De fleste pasienter kommer til veterinær på grunn av dårlig ånde og nedsatt matlyst.
Hos veterinæren er det nødvendig med en grundig munnhuleundersøkelse for å bekrefte at problemet kommer fra munnen. Deretter er det nødvendig med en grundig klinisk undersøkelse og blodprøver for å identifisere og behandle eventuell underliggende årsak.
I mange tilfeller finner vi ikke en underliggende sykdom og konkluderer med at sykdommen opptrer av ukjent årsak/allergi mot plakk. I slike tilfeller kan man forsøke med hyppig tannrens og tannpuss, men det vil ofte ha liten effekt og eneste varige behandling er å trekke alle tennene. Dette er et omfattende inngrep, men vil hjelpe din hund eller katt til et smertefritt liv. Hunder og katter klarer seg fint uten tenner når det gjelder å få i seg mat. Både tørr- og våtfôr er uproblematisk for den tannløse hunden eller katten. Det kan være et sosialt problem for dem å ikke kunne vise tenner for å sette seg i respekt, og særlig utekatter kan oppleve problemer med det.


Retente melketenner og feilstilling: På bildet ser man at nedre hoggtann
står innover og opp i tannkjøttet i overkjeven.

Tannresorpsjon (TR): På bildet ser man røntgen av to friske tenner og
skyggen av en TR tann som er i ferd med å gå i oppløsning.
VINTERFERIETIPS
Vinterferien nærmer seg og for mange går turen til fjells med både to- og firbeinte familiemedlemmer. For at turen skal bli god og smertefri for alle er det lurt å være forberedt. Her er noe å tenke på for den som ferdes på vinterføre med hund.
Pass også på at hundens klør ikke er for lange. Lange klør kan lettere sprekke eller knekke av, og kloskader er svært smertefullt for hunden. Ta kontakt med veterinær om du mistenker kloskade på din hund.
Symptomer på snøblindhet er rennende og røde øyne, hunden kan også knipe med øynene, og søke seg til mørke steder for å unngå lys. Om vær og føre er glitrende kan det være greit å investere i et par solbriller til den firbeinte i familien også
Her kan dekken og såkalte «kondomdresser» som dekker både kropp og bein være til stor lettelse både for hund og eier.
Pakk gjerne med et dekken og/eller ullgenser og liggeunderlag.
Vær forberedt og ha en riktig god tur!
Kjøpe katt
Å ha en katt i familien gir mye glede. Katter er selvstendige vesener, men knytter seg allikevel sterkt til sine mennesker. Katter som gis omsorg fra de er små gir tilbake mangfoldige ganger i form av kos og lek gjennom et langt liv.
Før du bestemmer deg for å ta en katt inn i familien er det viktig at du setter deg skikkelig inn i hva det krever av deg både i form av tid og penger for at katten skal få et godt liv.
Noen spørsmål du bør stille deg før du bestemmer deg for katt:
- Hvordan bor du, skal katten være inne- eller utekatt?
- Er det trygt ute for katten?
- Er det nok utfoldelse innendørs for katten eller skal du tilrettelegge?
- Tåler hjemmet ditt kloring på møbler, kan det forhindres, hva med urin og avføring inne?
- Katter røyter, er det greit med pels i møblene?
- Har du nok tid til å være sammen med katten?
- Hva om du skal reise bort, hvor skal katten være da?
- Økonomi. Hvor mye koster det å ha en katt?
Katter kan typisk bli 15-20 år gamle. Første året må du regne med noen rutine-dyrlegebesøk for vaksine med helsekontroll, kastrering og id-merking. Så følger en årrekke der det holder med årlig vaksine med helsekontroll og eventuelt tannstell, men ettersom katten blir eldre vil den trenge hyppigere oppfølging av veterinær. Det kan du lese mer om under Seniorkatten. I tillegg kan den bli syk eller skadet og trenge hjelp av dyrlege. Det koster både tid og penger med syk katt og da er en helseforsikring god å ha. Vanlig vedlikehold, som vaksine og tannrens er ikke dekket av forsikring og bør være medtatt i regnestykket før man skaffer seg et dyr. Vi har imidlertid forsøkt å legge til rette for å gjøre dette litt lettere og mer overkommelig ved å etablere VetPlan. VetPlan er et abonnement hvor du kan velge mellom en basispakke (beregnet på den unge katten) og en plusspakke (beregnet på seniorkatten) som betales med et fast månedlig beløp. Med VetPlan-abonnement får du også gode rabatter på bl.a forsikring, kvalitetsfôr og tannrens.
Du kan lese mer om VetPlan her.
Nedenfor kan du lese mer om de dyrlegebesøkene du må regne med første året og priser på våre tjenester finner du her.
- 3 kull * 4 kattunger = 12 nye individer
- År 2: 7 hunnkatter (mor + 6 døtre) * 3 kull * 4 kattunger = 84 nye individer
- År 3: 49 hunnkatter (mor + 6 døtre år 1 + 42 barn + barnebarn år 2) * 3 kull * 4 unger = 588 nye individer.

Kjøpe valp
Å ha en hund i familien gir mye glede. Hunder er flokkdyr og knytter seg sterkt til sine mennesker som de anser som flokken sin. Hunder som gis omsorg fra de er små gir tilbake mangfoldige ganger i form av kos og lek gjennom et langt liv.
Før du bestemmer deg for å kjøpe hund er det viktig at du setter deg skikkelig inn i hva det krever av deg både i form av tid og penger for at hunden skal få et godt liv.
Når du bestemmer deg for å skaffe hund så finnes det en jungel av informasjon på nettet om valg av rase, leker, oppdragelse, aktiviteter, mat, og mye mer. Det påstås mye om hold av hund, noe rett og annet helt feil. Mye av den informasjonen kan være nyttig for å gi et bilde av hva det innebærer å påta seg ansvaret for en hund, men det er også mange udokumenterte påstander og ikke så lett å vite hva som er riktig om man ikke har egen erfaring med hund. Tenker du på å skaffe hund og lurer på noe av informasjonen du har funnet så stikk gjerne innom klinikken så hjelper vi deg å luke i informasjonen.
Hunder kan typisk bli 10-15 år gamle. Første året må du regne med noen dyrlegebesøk for vaksine med helsekontroll. Det er også ganske vanlig å måtte en tur til dyrlegen i valpeperioden fordi valpen har spist noe som kan være skadelig. Så følger en årrekke der det holder med årlig vaksine med helsekontroll og eventuelt tannstell, men ettersom hunden blir eldre vil den trenge hyppigere oppfølging av veterinær. I tillegg kan den bli syk eller skadet og trenge hjelp av dyrlege. Det koster både tid og penger med syk hund og da er en helseforsikring god å ha. Vanlig vedlikehold, som vaksine og tannbehandling er ikke dekket av forsikring og bør være medtatt i regnestykket før man skaffer seg et dyr. Vi har imidlertid forsøkt å legge til rette for å gjøre dette litt lettere og mer overkommelig ved å etablere VetPlan. VetPlan er et abonnement hvor du kan velge mellom en basispakke (beregnet på den unge hunden) og en plusspakke (beregnet på seniorhunden) som betales med et fast månedlig beløp. Med VetPlan-abonnement får du også gode rabatter på bl.a forsikring, kvalitetsfôr og tannrens.
Du kan lese mer om VetPlan her.
Nedenfor kan du lese mer om vaksinering av hund og noen vanlige spørsmål rundt det å ha valp.
- Bruk: Det finnes mange raser og de fleste hunder er opprinnelig avlet med tanke på bruksegenskaper. Det gjenspeiler personligheten og bør være med i betraktningen.
- Størrelse: Hunder finnes i alle størrelser og fasonger. Velg en størrelse du har plass til og er komfortabel med.
- Helse: En del hundeavl har dessverre gått fra bruksegenskaper til utseende. Det medfører at en del raser har helsemessige utfordringer. Velger du en rase med helseutfordringer så må du være forberedt på å bruke mye tid og penger på hunden. Ønsker du en frisk rase så spør gjerne en dyrlege om råd. Prisen på forsikring for rasen gir også en pekepinn på hvor frisk rasen er.
- Lek og aktivitet: Hunder er sosiale. De trenger å få bruke kropp og hode. Valper trenger å få boltre seg fritt. Hunder som kjeder seg utvikler ofte problematferd, og kosen med hund blir til mas og frustrasjon. Du må belage deg på å bruke tid på hunden hver dag. Det betyr ikke at du må melde deg på alt av fritidsaktiviteter for hund, men finne din måte å være sammen med hunden på til glede for dere begge.
- Oppdragelse: Valpekurs er fint også for drevne hundeeiere. Der får du treffe andre valpeeiere og valpen får samvær med andre hunder. Det er mye sosial læring på valpekurs.

Utkjøring av varer
Vi kan levere varer på døren din om du har adresse med et av disse postnumrene:
- 3370 Vikersund
- 3360 Geithus
- 3340 Åmot
- 3533 Tyristrand
Med rom for god planlegging kan vi også gjøre leveringsavtaler i Krødsherad, og store deler av Ringerike og Hole kommuner.
For varebestilling ring oss på telefon 35 10 46 70 mandag til torsdag fra 08.00 – 17.00 og fredag 09.00 – 16.00.
Alternativt kan du sende oss en e-post til post@vikersund-dyreklinikk.no eller bruke meldingstjenestene på Facebook-, Google eller HER/SEND MELDING

Angst og stress
Det er stor forskjell fra individ til individ hva de opplever som stressende og skummelt. Det er også stor forskjell på hvordan og hvor sterkt de reagerer. Mye kan kureres med målrettet trening, men fyrverkeri er en situasjon det ikke er så lett å få trent tilvenning til. Uansett er det viktig at du som eier viser trygghet og ro i situasjoner hvor ditt dyr blir utrygg. Oppfør deg normalt, ikke trøst og dull, da anerkjenner du at noe er farlig.
Har du mulighet til å ta med deg dyret og reise til et sted hvor belastningen er lavere, f.eks hytta kan det være en god løsning.
For mange dyr vil det være nok å bli plassert på et rolig rom med dempet belysning. Det kan også være lurt å sette på rolig musikk, radio eller TV for å dempe lyden fra rakettene. Lag et miljø for dem som er behagelig, med ting de kjenner og som har lukt de forbinder med noe trygt. Det er som regel lyden de reagerer på, derfor kan det være nyttig å forsøke å dempe lyden ved hjelp av «ørepropper». En løsning kan være å plassere passe store bomullsdotter i åpningen på øregangen og teipe fast øreflappen til hode. Dette tiltaket vil for mange være noe de må tilvennes til og er ikke noen garantert suksess om det forsøkes for første gang den dagen du trenger effekten. Når enkle tiltak ikke er mulig eller ikke er nok, finnes det både tilskudd og medisiner som kan gjøre situasjonen bedre for både dyr og eier.
De reseptfrie alternativene er mildt beroligende uten å inneholde legemidler med beroligende effekt. Dette er produkter med individuell effekt som ikke er mulig å overdosere.
Aptus RelaxAptus Relax er et kompletteringsfôr som bidrar til en rolig og balansert adferd hos din hund og katt i stressende situasjoner. Aptus Relax består av en kombinasjon av Colostrum Calming ComplexTM, L-Tryptofan, Gønn te-pulver (L-teanin) og Vitamin B1. Bitene er velsmakende og dermed enkle å gi til dine dyr. Aptus Relax anbefales ved blant annet veterinærbesøk, transport, seperasjon, flytting mm. Gis 30 – 60 minutter før ønsket effekt og kan brukes daglig eller ved behov. Du får kjøpt Aptus Relax hos oss på Vikersund dyreklinikk. Pris: kr 245,-
Feliway og AdaptilFeliway og Adaptil inneholder naturlige feromoner til henholdsvis katt og hund, som hjelper dyr til ro og harmoni i stressende situasjoner. Både Feliway og adaptil kommer i diffuser som virker i ca. 4 uker og dekker en romstørrelse fra 50 – 70 kvm. Det finnes også refill til diffuser. For å oppnå best mulig effekt bør diffuseren innstalleres et par uker før tidspunktet for situasjonen som utløser angst. Diffuseren bør plasseres i det rommet hvor dyret oppholder seg mest.
I noen tilfeller er verken trening, tilrettelegging og reseptfrie alternativer nok til å dempe angsten på en tilfredsstillende måte. Da kan reseptbelagte legemidler være et godt alternativ. Det finnes flere forskjellige alternativer. Hva som er riktig for ditt dyr kommer an på bl.a. art og helsetilstand. Vi omtaler derfor ikke de forskjellige alternativene her. Er det behov for slik hjelp trenger vi å utføre en konsultasjon og en klinisk undesøkelse av dyret. Det er derfor viktig å ta tak i dette i god tid før jula setter inn. Når vi går inn i helligdagene kan det være vanskelig å få hjelp av veterinær utenom vakttjenesten. Vakttjenesten er en tjeneste for akutt syke og livstruende skadete dyr og har ingen plikt til å hjelpe ved generelle henvendelser som kan vente til neste hverdag. En kjent angst er ikke et akutt problem.
Vår konklusjon er derfor; har du et kjæledyr som takler nyttårsaften dårlig er det viktig å ta tak i dette tidlig for å finne og forberede de tiltakene som er best for akkurat din venn.

Utredning, hva gjør vi
Noen ganger blir kjæledyr syke uten at det er opplagt hva som feiler dem. De er heller ikke så gode på å fortelle hva som plager dem, og da må vi lete. Dyr til utredning er gjerne dagpasienter hos oss fordi en utredning tar tid og du kan slippe å sitte på klinikken og vente.
En utredning begynner alltid med en prat med deg som eier så vi får et bilde av hva du har lagt merke til er endret ved ditt kjæledyr. Deretter gjør vi en grundig klinisk undersøkelse der vi blant annet måler vekt og temperatur, hører på hjerte og lunger, kjenner på magen, sjekker tenner og tannkjøtt, ser over hud og pels og sjekker bevegelighet.
Etter den første undersøkelsen er det ofte nyttig med en blod- og urinprøve som vi kan analysere her på klinikken. Der ser vi etter infeksjon og hvordan det står til med de indre organene. Avhengig av hva vi finner på disse prøvene kan det være aktuelt å sende inn prøver til nærmere analyser.
Etter blod og urin er det ofte aktuelt med røntgen og/eller ultralyd. Da vil vi se etter feil i skjelettet eller indre organer, avhengig av hva vi fant på de første undersøkelsene. Det kan også være aktuelt å ta ut prøver fra f.eks en kul vi finner og undersøke i mikroskop eller sende inn til laboratorium.
En utredning er tidkrevende og mange undersøkelser vil fort koste endel. Vi prøver alltid å gi deg som eier et prisestimat og holde deg fortløpende informert om hva vi har funnet og alternativer for veien videre. Blir kjæledyret ditt sykt er det godt med forsikring, da er det ikke økonomien som stopper utredning og behandling.
Ofte leder utredning til en diagnose og vi kan sammen legge en plan for videre behandling og oppfølging. Noen ganger kommer vi ikke helt i mål og da kan du som eier velge å bli henvist videre til spesialist.

Seniorkatten
Våre katter har gått fra å være gårdsarbeidere til å bli familiemedlemmer. Det medfører at katter i dag blir eldre og tas bedre vare på enn tidligere. Det betyr også at katter som før ble ansett for å være friske til de døde nå utvikler en rekke lidelser forbundet med alderdom og livsstil. Når en katt fyller 9 år blir den betegnet som seniorkatt. Vi har en forventning om at katten blir latere og særere med alderen, men hva om endringen skyldes plager og vondter vi kunne gjort noe med? Noen ganger kan det være vanskelig å vite om seniorkatten bare begynner å bli gammel eller om den faktisk er syk fordi adferden kan endres både ved sykdom og alder. Vi anbefaler derfor jevlige helseundersøkelser hos en veterinær slik at ulike sykdommer kan oppdages og diagnostiseres på et tidlig tidpunkt. Det gir oss mulighet til å forebygge og/eller forsinke utviklingen av sykdommen, og dermed bidra til økt livskalitet resten av livet.
Vanlige sykdommer hos seniorkatten:
- Nedsatt syn og hørsel
- Tannsykdom
- Hjerteproblemer/ økt blodtrykk
- Nyresykdom
- Høyt stoffskifte
- Diabetes
- Kreft
- Overvekt
- Forkalkning i ledd- nedsatt beveglighet
- Mage og tarm problemer
- Kognitiv dysfunksjon/demens
- Urinveisinfeksjon
Nedenfor kan du lese mer om våre tjenester og noen vanlige lidelser hos seniorkatten.
- Holder seg mer i ro
- Unngår å hoppe opp og ned fra høyder som feks. sofa, som tidligere ikke var noe problem
- Problemer med pelsstell og vaske seg (spesielt på ryggen nær halen)
- Endret oppførsel
- Dårlig ånde
- Spiser mindre
- Tygger maten på en annerledes måte
- Vektnedgang
- Vektnedgang
- Slapphet
- Redusert apetitt
- Økt tørste og urinering
- Sår i munnen
- Kvalm
- Vektnedgang selv med god apetitt
- Økt drikkelyst
- Rastløse
- Maser
- Høy hjertefrekvens
- Kirurgi – fjerne svulsten som forårsaker økt hormonproduksjon
- Behandling med radioaktivt jod kan redusere svulsten
- Medisinering med medikament som motvirker stoffskiftehormonet det er for mye av
- Fôring med jodfattig spesialdiett.
- Plutselig aggresjon mot mennesker eller andre dyr i husstanden
- Gjør fra seg på uvanlige steder (utenfor kassen)
- Trekker seg unna
- Sover mer enn vanlig
- Vektendring
- Dårlig matlyst
- Diare og/eller oppkast
- Økt drikkelyst
- Dårlig ånde
- Halter eller har vanskeligheter med å hoppe opp i f.eks. sofa eller vindu
- Endret pustemønster
- Slikker seg mye på uvante plasser på kroppen, særlig på magen
- Kuler og hevelser
- Pelstap eller endret pelskvalitet
- Blitt annerledes

Ørebetennelse
Hundens øre har en relativt lang kanal inn til trommehinnen, og i øregangen kan det sette seg bakterier og sopp som gir en ytre-ørebetennelse. Det er den vanligste formen for ørebetennelse hos hund og kan være svært plagsom.
- Hvis hunden din rister mye på hodet kan det være tegn på øreverk.
- Hunden holder hodet på skakke
- Hunden klør med bakbeina mot ørene.
- Det lukter surt av øret
- Det er mye ørevoks
- Hunder som er glade i å bade og særlig de med hengeører er utsatt for øreverk i badesesongen. Sørg for å tørke hunden rundt ørene så den ikke er kronisk fuktig.
- Allergikeren og atopikeren er dessverre utsatt for øreverk, og gjentagende øreverk er ofte årsak til å utrede for allergi. Du kan lese mer om det under innlegget om kløe.
- La ørene være i fred. En del hunder har mye pels i øregangen, og noen oppdrettere anbefaler jevnlig napping og rens. Vi fraråder det på det sterkeste. Napping kan skade den naturlige hudbarrieren, og rens kan tilføre sopp og bakterier i tillegg til at hunden som regel syns det er plagsomt. Hunder skal ha ørevoks, er det plagsomt mye så kan man ta en myk klut rundt fingeren og tørke vekk det som er helt ytterst.

Hva er giftig for hunden din?
Vi mennesker er glad i å kose oss med god mat og søtsaker, men mye av det vi putter i munnen kan være giftig for hunden din. Mange hunder er raske når det gjelder å få i seg matrester som ligger på gulvet, godteri stående på bordet eller ting den finner ute. Da er det viktig å finne ut hva hunden har spist og hvor mye. Nedenfor ser du en liste over flere vanlige matvarer vi omgir oss med i julen som er giftig for hunder. Vi har også tatt med noen vanlige produkter vi gjerne har i garasjen eller medisinskapet. Listen er ikke fullstendig og det finnes flere matvarer og produkter som også kan være giftig.
- Sjokolade og kakao
- Xylitol (sukkerfritt snop)
- Rosin
- Druer
- Avokado (spesielt skallet)
- Macadamia nøtter
- Sopp
- Løk og hvitløk
- Gjærdeig
- Fet julemiddag
- Salt
- Sneglemiddel
- Blomsterløk
- Petroleumsprodukter
- Frostvæske
- Vaskemidler
- Rottegift
- Mugg
- Medisiner
- Narkotika
Noen av disse produktene er mer giftig enn andre, og mengden av produktet og størrelsen på hunden er avgjørende for å fastslå om det er fare for forgiftning. Har hunden din spist noe er det derfor viktig å kontakte veterinæren for å finne ut om mengden er giftig. Dersom hunden har fått i seg for mye av noe giftig vil veterinæren undersøke hunden klinisk og gi brekkmiddel om det er tilrådelig utfra hva hunden spiste og hundens tilstand ved ankomst til dyrlegen. Flere av hundene vil også ofte trenge kull og væskebehandling. I noen tilfeller vil det være nødvendig med blodprøve og noen trenger å legges inn til observasjon og oppfølging i lengre tid etter forgiftningen.

Diare og oppkast
De fleste hunder vil fra tid til annen få oppkast eller diaré, og det går som regel over av seg selv. Skulle imidlertid hunden din vise tegn på sykdom eller at symptomene varer over flere dager kan det være nødvendig med hjelp.
- Vann: Hunder med diaré eller oppkast kan lett bli dehydrert fordi de ikke klarer å holde på vannet de drikker, og det er ikke alltid lett å overtale dem til å drikke. Forsøk å blande noe hunden din syns er godt i vannet, om den ikke er for kvalm vil den da ofte drikke en del. Du kan blande alt fra pølsebiter til leverpostei i vannet, alt etter hva hunden din elsker.
- Skånefôr: Hunder med diaré og oppkast har ofte irritert tarm og lett fordøyelig fôr i en periode kan hjelpe til å få ned irritasjonen og slutt på diaréen. Tidligere har fiskepudding og kokt ris blitt brukt til hunder med diaré, men nyere forskning viser at det ikke er så godt for tarmen. Det beste er skånefôr tilpasset din hunds tilstand. Forskning viser at tarmen er mer utsatt for å utvikle allergi når den er betent som ved en diaré og vi anbefaler derfor skånefôr i minst en uke etter at diaréen har gitt seg for å forhindre at din hund utvikler kronisk sykdom.
- Pro- og prebiotika: Det finnes en rekke pro- og prebiotika som kan benyttes ved akutt diaré. Ren probiotika består av tarmbakterier som er godt for fordøyelsen og kan være til god hjelp ved akutt diaré. Produkter som inneholder både pro- og prebiotika er mer potente om diaréen er vandig eller ikke vil gi seg. I tillegg til å inneholde gode bakterier har disse produktene stoffer som suger opp giftstoffer og lager avføringen fastere. Spør oss gjerne om hva som passer for din hund.
Endokrine lidelser hund
I likhet med oss mennesker kan hunder få endokrine lidelser som nedsetter livskvaliteten og kan ende med døden om de ikke behandles. En endokrin lidelse er en sykdom i den hormonelle balansen i kroppen. Disse sykdommene opptrer som regel først hos den unge voksne hunden. Det du som eier merker er ofte diffuse symptomer som at hunden er blitt litt slapp, tisser og drikker mye, matt pels, flassete hud eller unaturlig mye røyting med til dels nakne partier på kroppen. De vanligste endokrine lidelsene på hund kan du lese om nedenfor:
- Økt drikkelyst
- Tisser mye
- Økt appetitt
- Vektnedgang
- Avvekslende slapp og i fin form
- Dehydrert
- Drikker og tisser mye
- Oppkast/diarè
- Diffuse buksmerter
- Drikker og tisser mye
- Bollebuk
- Spiser mye
- Mister pels
- Manglende løpetid hos tispe
- Små testikler hos hannhund
- Redusert muskelmasse
- Dårlig pels
- Lys pels
- Mørke partier i huden
- Flass
- Slapp
- Overvekt
- Fryser lett
- Pløsete ansikt
- Kramper
- Dårlig balanse
- Sjelden løpetid
- Små testikler
- Prognosen er god for hunder som blir behandlet.
- Generelle metabolske forbedringer sees ofte tidlig etter at behandling startet
- Vekttap kan forventes innen 3 måneder
- Hudforandringer sees ofte etter en måned. Hunden kan røyte mer en periode før hårveksten kommer skikkelig i gang. Det kan gå 2-3 måmeder før hunden har normal behåring
- Det kan ta 6-12 måneder før tispa får normal løpetid.
Kløe
Kløe er et vanlig symptom på hund, men er ikke alltid så lett å oppdage. Hunder som klør kan ofte feiltolkes til å bare være urolige eller nervøse.
- Hunden klør med bakbein eller gnir seg mot ting. Det er symptomer på kløe som er lette å kjenne igjen og klør det tilstrekkelig kan hunden klore seg til blods.
- Hunden ligger og slikker mye på beina. Lyse hunder kan få rødaktig pels på potene, mens det er vanskeligere å se på mørke hunder. Slikking på potene kan være tegn på kløe eller smerter, og er ikke nødvendigvis lokalisert til poten de slikker på.
- Hunden er urolig. Hunder som ikke faller til ro har ofte en underliggende tilstand som plager dem. Syns du hunden din maser selv om den har fått tur og mat og lek og kos kan det være tegn på kløe eller smerte.
- Parasitter: Det er flere parasitter som kan gi kløe.
- Lus er ikke uvanlig og er ofte mulig å se på hundens hode. Hundens lus smitter ikke til mennesker.
- Skabb gir intens kløe, særlig på albuene og nakke opp mot ørene. Skabben er som regel ikke så lett å få øye på. Skabb på hund kommer fra rev og er ikke den samme som mennesker har, men kan gi forbigående kløe også på mennesker.
- Demodex er en midd som noen ganger kan angripe hund. Det kan klø, men kan også forløpe symptomfritt eller gi pelsavfall. Mennesker kan være allergisk mot demodex og utvikle kløe.
- Mygg og knott kan gi intens kløe på hund som på menneske.
- Hjortelusflua er en plage i skogen om høsten. Den venter på at noen skal komme forbi og slår seg ned i pelsen på hunden. Bittet svir og gir intens kløe i lang tid.
- Infeksjoner: Kløe kan forårsakes av sopp og bakterier i sår og skadet hud.
- Allergi: Stadig flere hunder utvikler allergi. De fleste hunder med allergi viser de første tegnene til allergi før de fyller året. Det er vanlig både med fôrallergi og allergi for miljøallergener som pollen og hus-støv. Fellesnevneren er at de ofte gir kløe og dårlig hudbarriere så hunden får eksem med sopp eller bakterieinfeksjoner. Øreverk er også en gjenganger hos allergihunden.
- Atopi: Noen hunder finner vi aldri en allergisk årsak til kløen, men de viser i stor grad de samme symptomene som allergikeren. Disse er atopikere.
- Kreft: Eldre hunder med forskjellige kreftformer kan gi kløe som første symptom.
- Lever eller nyresykdom
- Andre hudsykdommer
EMAIL ELLER TELEFON
post@vikersund-dyreklinikk.no
Klinikk: 35 10 46 70
Ambulatorisk: 35 10 38 80
ÅPNINGSTIDER
Mandag - Torsdag 08.00 – 17.00
Fredag 09.00 – 16.00
Powered by Telenor