Dessverre er det i all hovedsak ansvarsløshet hos mennesker som gjør katter hjemløse. Mange skaffer seg katt på impuls og ønsker senere å bli kvitt ansvaret for det ekstra familiemedlemmet. Noen velger å overlate katten til seg selv fremfor å skaffe den et nytt hjem. Hvert år redder frivillige interessegrupper som for eksempel Dyrebeskyttelsen Norge et stort antall katter fra blant annet grøftekanter og søppelkasser der de har blitt dumpet levende. Mange er så skadet at avliving er eneste alternativ. Fraværet av restriksjoner på kjøp, salg og avl bidrar til å øke antallet uønskede katter. Katter som ikke blir kastrert eller sterilisert forverrer problemet ytterligere.
Dyrebeskyttelsen Norge, andre dyrevernorganisasjoner og media, skriver hvert år om tematikken hjemløse katter og viktige tiltak for å forebygge hjemløshet. Ved å ID-merke katten din, øker sjansen for at eier og katt blir gjenforent om katten skulle komme bort hjemmefra. Terskelen for å dumpe dyr blir også høyere når dyret er ID-merket. Ved å kastrere/sterilisere katten unngår man uønskede kattunger som det ofte er vanskelig å skaffe et godt hjem til og påfølgende risiko for hjemløshet og oppformering av katter uten et hjem..
Selv med årlige informasjonskampanjer rundt dette temaet, øker antall hjemløse katter som trenger hjelp her i landet. Mange katter blir hentet inn av veldedige dyrevernsorganisasjoner etter at de har mottatt bekymringsmeldinger fra publikum. En stor andel katter oppdages aldri fordi de kan være menneskesky, eller være del av en koloni som ikke er blitt oppdaget enda. Ifølge Mattilsynet, er det cirka 750 000 katter i Norge. Hvor mange som er en del av en husholdning og hvor mange som er hjemløse, er vanskelig å anslå. Registrering av katt er ikke på langt nær like vanlig som registrering av hund.
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger (Lov om dyrevelferd, § 3). Dyr er ikke til for å være en kjæledegge eller et leketøy for oss mennesker. Dyrene er en del av familien og ikke noe vi bare kan kaste fra oss den dagen vi går lei av dem. Våre familiedyr er domestisert over så lang tid at de er avhengige av oss mennesker. Ved å gjøre et husdyr hjemløst vil det raskt utsettes for store påkjenninger, få en usikker fremtid og med stor sannsynlighet en tidlig død.
Å gå til anskaffelse av et dyr til familien skal være en nøye, gjennomtenkt handling, og ikke noe som gjøres på impuls. Spørsmålene man bør stille seg før anskaffelse av et dyr er, «har vi tid, økonomi og mulighet til å ha et dyr hele dets levetid?» Dette burde være elementære tanker å gjøre seg opp en mening om før man begynner å planlegge et dyr til familien. Mange dyr blir hjemløse fordi vi mennesker ikke har tenkt godt nok gjennom hva det innebærer å ta dette ansvaret. Å gi bort dyr i gaver er ikke en god idé. Hvis ikke mottaker har planlagt og tenkt nøye over anskaffelsen av et dyr, risikerer man at dyret blir omplassert, dumpet eller avlivet.
Katter ses av mange på som mindreverdige. I forhold til hund, har katter en lavere status i samfunnet. Mens anskaffelse av hund ofte er ensbetydende med høye utgifter, er det ikke uvanlig at katter gis bort gratis på annonseplasser som Finn. Dette reflekteres ofte senere i dyreholdet, hvor blant annet ID-merking og jevnlig veterinæroppfølging av katter ofte er fraværende, mens dette er selvsagt i de fleste hundehold. I veterinærpraksis ser vi også at det er langt vanligere å ha helseforsikring på familiens hund enn på familiens katt. Dette bidrar også til dårligere helsehjelp for katter enn for hunder. Det er ingen annen grunn for dette enn kattens lave status.
I tillegg er katter overrepresentert i statistikken som omhandler mishandling og drap på familiedyr i Norge. Dette kan skyldes at katter er mer utendørs på egenhånd sammenlignet med andre familiedyr, og gjør dem mer utsatt for overgrep..
Det finnes mange myter og misforståelser rundt dyr. En av de vanligste mytene er at hunnkatter ikke skal kastreres før etter de har hatt et kull med unger. Denne myten er for lengst utdatert og det finnes ingen forskning som kan underbygge denne påstanden. Et beskjedent regnestykke på hvordan en intakt, hjemløs hunnkatt kan formere seg er som følger;
En katt kan få 3 kattungekull pr. år. En forsiktig antagelse er at det i snitt kommer 4 unger i hvert kull.
3 kull * 4 kattunger = 12 nye individer
År 2: 7 hunnkatter (mor + 6 døtre) * 3 kull * 4 kattunger = 84 nye individer
År 3: 49 hunnkatter (mor + 6 døtre år 1 + 42 barn + barnebarn år 2) * 3 kull * 4 unger = 588 nye individer.
Totalt etter 3 år er 1 katt blitt til 1 + 12 + 84 + 588 = 685 hjemløse katter.
Tenk deg nøye om, før du anskaffer deg et dyr. Spør deg selv om du har økonomi og tid til å ta vare på det hele dets levetid. Husk at dyr som har det godt, ofte lever lengre enn du tror. Planlegger du å skaffe deg katt anbefaler vi at du følger de fire rådene som følger:
- Kastrer katten din for å forhindre uønskede avkom.
- ID-merk katten din slik at dere kan bli gjenforent hvis den skulle komme bort hjemmefra.
- Vaksiner årlig for å holde smittepresset på smittsomme kattesykdommer nede
- Er du i tvil om du har økonomi til å ta en stor uforutsett dyrlegeutgift om det store uhellet er ute? Kjøp helseforsikring til katten din.
